Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Hvorfor bruke REDX?
Som travel melkeprodusent er det mye å holde styr på. Stadig nye oppgaver skal få plass, og døgnet har fortsatt 24 timer. Hvorfor skal man da finne enda en ting å ta stilling til; nemlig sædtype?
jønnsseparert sæd (KJS) gir muligheter og håp om kvigekalver fra de aller beste kviger og kyr i besetningen. Ved å inseminere med REDX, er det 90 prosent sannsynlighet for å få en kvigekalv som kan føre den gode genetikken videre i besetningen.
En annen fordel med å bruke REDX på kviger er at resultatet ofte blir lette kalvinger. Oksekalver er som regel noe større enn kvigekalver,og en større kalv gir økt risiko for hardere kalving. Ukompliserte kalvinger er en stor fordel for både kvige, produsent og veterinær.
Du vil raskere kunne få hunndyravkom i fjøset ditt, og du vil også være en bidragsyter inn til NRF-avlen. Som produsent vil du få gode hunndyr som kan bli gode oksemødre.
Les hele artikkelen fra Buskap nr. 3 i 2022 HER
Siste nytt
Økonomisk gevinst av økt fôreffektivitet
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Todelt kuflokk et resultat av struktur og marked
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Avlsrådgiver med langt framskreden kugalskap
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
27 000 leser Buskap
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.