Proteinboosting: Veien til høyere ytelse og bedre proteinutnyttelse
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
Som travel melkeprodusent er det mye å holde styr på. Stadig nye oppgaver skal få plass, og døgnet har fortsatt 24 timer. Hvorfor skal man da finne enda en ting å ta stilling til; nemlig sædtype?
jønnsseparert sæd (KJS) gir muligheter og håp om kvigekalver fra de aller beste kviger og kyr i besetningen. Ved å inseminere med REDX, er det 90 prosent sannsynlighet for å få en kvigekalv som kan føre den gode genetikken videre i besetningen.
En annen fordel med å bruke REDX på kviger er at resultatet ofte blir lette kalvinger. Oksekalver er som regel noe større enn kvigekalver,og en større kalv gir økt risiko for hardere kalving. Ukompliserte kalvinger er en stor fordel for både kvige, produsent og veterinær.
Du vil raskere kunne få hunndyravkom i fjøset ditt, og du vil også være en bidragsyter inn til NRF-avlen. Som produsent vil du få gode hunndyr som kan bli gode oksemødre.
Les hele artikkelen fra Buskap nr. 3 i 2022 HER
Tilførsel av et proteinkonsentrat i starten av laktasjonen ser ut til å gi 150 til 250 kg melk ekstra de første 50 dagene i laktasjonen.
På garden til Reidun Smørdal Hjelle og Torbjørn Nes Hjelle er løysingane godt gjennomtenkte. Her har god dyrevelferd og det å laga ein triveleg arbeidsplass stått i sentrum når planane om ny driftsbygning til mjølkeproduksjon vart realisert.
Dansk fôringsekspert stiller spørsmål ved om dårlig blanding av fôret kan være årsaken til problemene som har oppstått i noen danske besetninger som bruker Bovaer.
Vi er inne i høgsesongen for kalving og her er litt tips/råd om sjølve kalvinga, nemleg å få kalven levande og sprek ut, og å gi han ein god oppvekst med god vektauke og fråvær av sjukdom.
Geno og Tine har satt livstidsproduksjon på agendaen i 2025. Holdbarhet på melkekyr er en mye brukt bærekraftsindikator som har stort fokus internasjonalt. I denne artikkelen går vi inn på bruken av holdbarhet på kua som et mål på helse og dyrevelferd og ser på hva som kan gjøres for å få ned andelen ufrivillig utrangerte melkekyr.